Er gaven en livs- eller dødsdisposisjon?
En gave som var gitt mens giver levde, kan etter givers død vise seg å være ugyldig. I rettspraksis er det mange eksempler på dette. Dersom gavedisposisjonen er å anse som ugyldig, er det for sent å sikre mottaker på annen måte.
Det er derfor viktig at giver er oppmerksom på at man i noen tilfeller må opprette testament og påse at disposisjonen ligger innenfor arvelovens rammer, selv om gaven gis i levende live.
Samtidig er det fullt mulig å gjennomføre gyldige gavedisposisjoner av stor verdi mens man lever.
Det er gjerne tre typer av konflikter som ender i rettsapparatet: Overdragelse av en fast eiendom til en livsarving på bekostning av andre livsarvinger kan være en kime til konflikt. I andre tilfeller er det kanskje gitt en gave til en person som har hjulpet en giver på hans eldre dager. Det er også eksempler på at en forelder gir en gave med ønske å sikre sin nye ektefelle eller samboer på bekostning av egne særkullsbarn.
En gave er enten å betrakte som en livsdisposisjon eller en dødsdisposisjon:
Dødsdisposisjonene
Hvis gavedisposisjonen først får virkning etter givers død eller først skjer på dødsleiet, taler vi om en dødsdisposisjon.
Dødsdisposisjonene er underlagt arvelovens bestemmelser. Det innebærer at arvelovens regler om pliktdelsarv og minstearv kommer til anvendelse. En giver som har livsarvinger, kan derfor bare disponere fritt over friarven. Er giver gift, må ektefellens minstearv respekteres. I uskiftet bo kan gjenlevende ektefelle ved en dødsdisposisjon disponere over det som vil tilfalle gjenlevendes arvinger ved hans eller hennes død. Arveloven stiller dessuten formkrav til dødsdisposisjonen, som må gjøres i testaments form for å være gyldig.
Livsdisposisjonene
Ved en gavedisposisjon som oppfylles i levende live, kommer ikke arvelovens bestemmelser om pliktdelsarv eller minstearv til anvendelse. Det gjelder heller ingen formkrav til livsdisposisjonene. Enhver kan fritt råde over egne eiendeler så lenge man lever. Hele formuen kan f.eks. gis bort til en av livsarvingene. Om giver er gjenlevende ektefelle i uskiftet bo, kan giver råde over hele uskifteformuen, men det kan ikke gis gaver eller gjennomføres gavesalg som står i misforhold til formuen i boet.
Livsdisposisjonene tas ikke i betraktning på et skifte etter givers død, med mindre gaven er gitt til en livsarving og det er bestemt at avkortning skal foretas.
For at gaven skal være en livsdisposisjon, må den imidlertid være fullbyrdet mens giver lever. En overdragelse av fast eiendom anses f.eks. å ha skjedd hvis mottaker har mottatt skjøte, tinglyst dette og tatt eiendommen i sin besittelse. Gaven må også få en realitet for giver mens han eller hun er i live. I tvilstilfeller vil givers motiv kunne belyse om overføringen har hatt en realitet for giver.
Den viktige grensedragningen
Som ovennevnte viser, er det viktig å skille mellom livs- og dødsdisposisjonene. Grensedragningen kan være komplisert. Arveloven trekker ingen grenser mellom livs- og dødsdisposisjonene. Her er det først og fremst omfattende rettspraksis og juridisk teori som gir veiledning.
Om du som giver, gavemottaker eller forbigått arving er i tvil om disposisjonens gyldighet, er du velkommen til å ta kontakt for en nærmere vurdering av din sak.
