Ny arvelov

GENERELT OM ENDRINGENE I ARVELOVEN

Den nye arveloven trer i kraft 1. januar 2021. Det vil si at den nye arveloven vil gjelder for dødsfall som finner sted etter 1. januar 2021.

Generelt sett representerer ikke ny arvelov de helt store endringene i norsk arverett. Mye av det gamle er beholdt, men i ny språkdrakt. Noen endringer har likevel betydning.

PLIKTDELSARV

Endringen som nok har vist seg å få mest oppmerksomhet er pliktdelsreglene. Livsarvingenes minstearv blir økt fra dagens kr. 1. mill., og til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (kr. 101 351,- * 15 = 1 520 265,-). Dersom det er uskiftebo som skiftes, så vil altså den samlede arven fra ektefellene/samboerne utgjøre i overkant av kr. 3 mill. til hvert av barna. Her er det en overgangsperiode frem til 01.01.2021.

TESTAMENT

Videre er også testator gitt noe mer frihet til å bestemme i testament. Tidligere var utgangspunktet at eiendeler som oversteg grensen for testasjonsretten (pliktdelsreglene) ikke kunne disponeres over i testament. Det vil altså si at dersom boet var verdt 5 mill, og eiendom verdt 4. mill, så ville testator være avskåret fra å kunne bestemme hvem av barna som skulle arve eiendommen. Ved den nye loven har testator fått anledning til i testament å gi en livsarving rett til å få arven utdelt i en bestemt eiendel selv om eiendelens verdi overstiger arvingens del. Forutsetningen er at arvingen betaler det overskytende til boet. Ved en slik ordning kan altså testator innta bestemmelser om hvem som skal arve de konkrete eiendelene på skiftet mot at arvingen betaler til boet det som utgjør differansen mellom egen arvelodd og verdien av eiendelen.

Ytterligere er det også åpnet for at lengstlevende kan gi bort fast eiendom fra uskiftebo. Tidligere var det et absolutt forbud mot dette. Forutsetningen er etter ny arvelovs §23 at gaven ikke står i misforhold til formuen i uskifteboet. Denne siste begrensningen er altså en videreføring fra gammel lov, mens retten til å gi bort eiendom er ny.

ARVEFORSKUDD

Det kan hende at foreldre ønsker å overføre verdier til barna som arveforskudd. I motsetning til rene gaver, vil et arveforskudd som regel bety at de mottatte midler avregnes i et senere arveoppgjør. 

Etter dagens arvelov kan arvelater i testament bestemme at en tidligere gave skal være arveforskudd. Dette er nå endret, og etter de nye reglene i arveloven må en slik betingelse foreligge når overføringen skjer. Arvingen vil da kunne godta eller avslå betingelsen. En slik betingelse bør være skriftlig og gjøres kjent for de andre livsarvingene. Det kan også knyttes enkelte andre betingelser til arveforskuddet, herunder at det skal være mottakers særeie.

Giver kan tenkes å overføre mer enn hva som vil utgjøre arvelodden på et senere skifte. Den nye arveloven bestemmer at dersom avkortingsbeløpet er større enn livsarvingens rett til arv, plikter ikke arvingen å tilbakeføre noe til dødsboet. Dersom det er 3 livsarvinger, og boet samlet utgjør kr 3 mill., og det ene av barna har mottatt hytta til kr 2 mill som arveforskudd, så vil altså vedkommende motta mer enn de to andre. Han plikter da ikke å tilbakeføre noe til boet.

Dersom arvelater vurderer å gi arveforskudd, så er det altså viktig at betingelsene gjøres skriftlig og at de foreligger på tidspunktet for ytelsen.

En del har kanskje allerede overført midler til barna, men uten at det går frem at dette skal avkortes i senere arveoppgjør. Overgangsreglene i den nye arveloven bestemmer at lovens regler gjelder for avtaler som inngås eller disposisjoner som foretas etter lovens ikrafttredelse. Dersom en tidligere gave ønskes gjort til arveforskudd, så er det mulig å gjøre dette før 31.12.2020. Det bør da lages en skriftlig erklæring om at den tidligere overføringen er et arveforskudd. I motsatt fall risikerer en at overføringen vil bli regnet som en gave.

Et annet forhold ved reglene om arveforskudd er at avkortingsbeløpet vil tilsvare den nominelle verdien av de mottatte midlene. Dersom en i 2020 mottar en hytte til kr. 800.000,-, så vil det på et dødsboskifte i fremtiden være kr. 800.000,- som utgjør avkortingsbeløpet. Dette kan føre til utilsiktede løsninger, og giver bør derfor bestemme hvordan avkortingsbeløpet skal beregnes, for eksempel ved at mottatte verdier indeksreguleres, takseres til verdien på tidspunktet for skifte, eller andre verdiberegningsmåter.

FORHOLDET TIL EKTEFELLE / SAMBOER

Den nye arveloven gjør ellers få endringer i dagens regler. Den representer en språklig forbedring og endring av enkeltbestemmelser. Slektens arverett og arv mellom ektefeller/samboere er derfor noenlunde uendret.

Ektefeller vil fortsatt arve hverandre. Dersom arvelater etterlater seg livsarvinger, utgjør gjenlevende ektefelles arverett ¼ eller 4 ganger grunnbeløpet som minstearv. Dersom arvelater ikke har livsarvinger, utgjør ektefellearven ½ eller minstearv på 6 ganger grunnbeløpet.

Samboere vil også arve hverandre på visse vilkår. Samboere med felles barn vil alltid arve 4 ganger grunnbeløpet, og denne arven går foran livsarvingenes pliktdelsarv. Arveretten kan begrenses eller bortfalle dersom arvelater har bestemt dette i testament. Testamentet må være gjort kjent for samboer før arvelaters død.

For samboere uten felles barn, så må arveretten gå frem av testament. Dersom samboerne har vært registrert samboere i mer enn 5 år, så kan arveretten utgjøre 4 ganger grunnbeløpet uavhengig av livsarvingens pliktdelsarv. Arv ut over dette begrenses av livsarvingens pliktdelsarv.

For samboere med kortere botid enn 5 år, så vil det også kunne testamenteres til fordel for samboer, men da innenfor det livsarvingenes pliktdel tillater.

Eks 1. Per og Kari har vært samboere i 4 år og med to barn på hver sin kant. De oppretter testament hvor de skal arve hverandre med 4 ganger grunnbeløpet. Per dør før det er gått 5 år. Barna til Per har rett til pliktdelsarv, og denne går i dette tilfelle foran samboers rett til arv.

Eks 2. Som ovenfor, men Per dør etter 6 års samboerskap. Kari har nå rett til pliktdelsarv som følge av testamentet, og denne utgjør 4 ganger grunnbeløpet. Arv til samboer går her foran livsarvingenes rett til arv.

USKIFTE

Arvelovens regler om uskifte er også mer eller mindre uendret. Det vil si at gjenlevende ektefelle har rett til å overta boet uskiftet. For samboere er det egne vilkår for å kunne overta boet uskiftet.

I begge tilfelle er det slik at uskifteretten gjelder i forhold til egne livsarvinger. Dersom førstavdøde etterlater seg barn fra tidligere forhold (særkullsbarn), så må disse barna samtykke til at gjenlevende sitter i uskiftet bo.