Deling av formue mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse - skjevdeling

Ved samlivsbrudd mellom ektefeller må det foretas en fordeling av formue og gjeld. Ektefellenes formue vil kunne bestå av alt fra noen få enkle eiendeler, til verdier for flere titalls millioner. Utfallet av fordelingen vil ofte ha stor betydning for ektefellenes videre økonomiske liv.

Et av temaene som ofte dukker opp, og som kan by på tvil, er spørsmål om retten til skjevdeling.

Utgangspunktet for delingen av formue og gjeld, er de eiendeler ektefellene eier på tidspunktet for samlivsbruddet. Dette kan være verdier de har anskaffet i fellesskap og med felles midler. Dersom ektefellene A og B tar opp lån for å kjøpe hus, så vil hus og gjeld eies sammen. Er de enige om et eierforhold 50/50, så vil dette også bli resultatet ved et skifte når verdiene skal deles.

Dersom ektefelle A bruker sin inntekt til å kjøpe motorsykkel, så skal disse verdiene også deles med den andre. En del vil tenke at siden dette er kjøpt for kun den enes midler, så er den andre ektefellen uten rett til noe av verdien. Men det er altså feil.

Ved et felleseieskifte gjør en opp status over hva hver ektefelle eier av formue og gjeld, og det er disse verdiene som deles likt med den andre. Dette kalles derfor likedeling.

Hva da med tilfeller der den ene har mottatt arv eller gave? Eller dersom ektefellen eier hus eller hytte når ekteskapet inngås? Det er ikke like rimelig at disse verdiene skal deles ved et samlivsbrudd.

I slike tilfeller kan ektefellen ha rett til å kreve skjevdeling.

Ekteskapsloven §59 regulerer retten på denne måten:

«Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen»

Poenget er altså at visse verdier gir rett til å bli holdt utenfor likedeling. Det vil si at verdien av disse midlene ikke deles med den andre ektefellen.

Det enkle eksempelet er at den en ektefellen mottar kr. 500.000,- i arv og setter pengene på konto. Dersom det ikke er bevegelser på konto frem til et samlivsbrudd, så vil ektefellen kunne beholde arven udelt. Fra dette eksempelet kan en tenke seg andre muligheter; at midlene blir investert i bolig, de blir brukt til nedbetaling på eksisterende lån, til feriereise mm. En får da spørsmål om arven faktisk er i behold og med hvor stort beløp.

Når retten til skjevdeling skal vurderes, så tas utgangspunkt i verdiforholdet på tidspunktet for samlivsbruddet. Spørsmålet er om verdiene kan tilbakeføres til mottatt arv/gave eller verdier som den ene ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått. Over tid og ved at ektefellene selger og bytter eiendeler, vil en slik sammenheng ofte bli vanskeligere å påvise. Retten til skjevdeling vil da kunne bortfalle.

Dersom skjevdelingsmidler brukes til rent forbruk, så vil retten til skjevdeling i utgangspunktet falle bort. For den som mottar arv og bekoster en dyr feriereise med de arvede midler, så vil altså ektefellen som utgangspunkt måtte anse arven som tapt i relasjon til skjevdeling.

Synes du dette virker komplisert? Et neste punkt gjør ikke alltid saken bedre. Det er nemlig slik at et skjevdelingskrav kan falle bort, helt eller delvis, dersom det vil virke "åpenbart urimelig" å gjøre det gjeldende. Det skal i utgangspunktet en del til før unntaket blir aktuelt. Et langvarig ekteskap kan typisk være en grunn til at skjevdeling ikke er like naturlig. 

Det er slettes ikke nødvendig å benytte advokat i alle sammenhenger, men ofte vil få og enkle råd kunne påvirke resultatet i riktig retning, og i andre tilfelle vil en være helt avhengig av advokatbistand for å komme gjennom en komplisert og tidkrevende prosess.

Våre advokater har erfaring med felleseieskifte og vil kunne bistå i store og små saker.

 

Advokat Børre Eskedahl

Børre Eskedahl

Advokat

M: +47 95 93 67 20

E: be@schmidtadvokater.no